Forskjell mellom topp ned og bunn opp tilnærming i nanoteknologi

Anonim

Top Down vs Bottom Up Approach i nanoteknologi

Nanoteknologi er å designe, utvikle eller manipulere på nanometer (en milliarddel av en meter) skala. Handlingsobjektstørrelsen skal være mindre enn hundre nanometer, i det minste i en dimensjon for å kalle noe for å være nanoteknologi. Det er to designtilnærminger i nanoteknologi kjent som topp-down og bottom-up. Begge tilnærmingene er nyttige i ulike typer applikasjoner.

Top-down Approach

I topp-ned tilnærming blir nano-skalaobjekter laget ved å behandle større objekter i størrelse. Integrert kretsfabrikasjon er et eksempel på topp nanoteknologi. Nå har det blitt vokst til nivået med å produsere nano elektromekaniske systemer (NEMS) hvor små mekaniske komponenter som spakere, fjærer og væskekanaler sammen med elektroniske kretser er innebygd til en liten brikke. Utgangsmaterialene i disse fremstillingene er relativt store strukturer slik som silisiumkrystaller. Litografi er teknologien som har gjort det mulig å lage slike småbrikker og det er mange typer av dem som foto-, elektronstråle- og ionstråle-litografi.

I enkelte applikasjoner blir grønt materiale slått på nanometerskalaen for å øke overflaten til volumforholdet for mer reaktivitet. Nano-gull, nanosølv og nanotitandioxyd er slike nanomaterialer som brukes i forskjellige applikasjoner. Kullnanorørproduksjonsprosessen ved hjelp av grafitt i en lysbueovn er et annet eksempel for nanoteknologi med toppnøkkel.

Bottom-up Approach

Bunn-opp tilnærming i nanoteknologi gjør større nanostrukturer fra mindre byggeklosser som atomer og molekyler. Selvmontering der ønskede nanostrukturer er selvmontert uten ekstern manipulasjon. Når objektstørrelsen blir mindre i nanofabrikking, er bottom-up-tilnærming et stadig viktigere supplement til topp-down teknikker.

Bottom up approach nanoteknologi kan finnes fra naturen, hvor biologiske systemer har utnyttet kjemiske krefter for å skape strukturer for celler som trengs for livet. Forskere og ingeniører utfører forskning for å etterligne denne kvaliteten på naturen for å produsere små klynger av spesifikke atomer, som så selv kan samle seg inn i mer komplekse strukturer. Fremstilling av karbonnanorør ved bruk av metallkatalysert polymerisasjonsmetode er et godt eksempel på nanoteknologi i nanoteknologi.

Molekylære maskiner og produksjon er et konsept av bottom-up nanoteknologi introdusert av Eric Drexler i sin bok Motorer av Skaperingen i 1987. Den har gitt tidlig syn på hvordan kan mekaniske systemer med nanoskala brukes til å bygge komplekse molekylære strukturer.

Forskjell mellom top-down og bottom-up tilnærming i nanoteknologi

1. Produksjonsprosessen starter fra større strukturer i topp-ned-tilnærming, hvor startblokkene er mindre enn det endelige designet i bottom-up-tilnærming

2. Bunnprodusering kan produsere strukturer med perfekte overflater og kanter (ikke rynket og inneholder ikke hulrom etc.), selv om overflater og kanter som oppstår ved topp-down-produksjon, ikke er perfekte da de er rynke eller inneholder hulrom.

3. Bottom-up tilnærming til produksjonsteknologier er nyere enn topp-down-produksjon og forventes å være et alternativ for det i enkelte applikasjoner (eksempel: transistorer).

4. Bunn-tilnærmingsprodukter har en høyere presisjonsnøyaktighet (mer kontroll over materialdimensjonene) og kan derfor produsere mindre strukturer sammenlignet med topp-ned-tilnærming.

5. I topp-ned tilnærming er det en viss mengde spildt materiale ettersom noen deler er fjernet fra den opprinnelige strukturen, kontrasten til bunn-opp tilnærming, hvor ingen vesentlig del er fjernet.