Forskjell mellom Gap Junction og Tight Junction: Gap Junctions vs Tight Junctions
Gap Junction vs Tight Junction Celleforbindelser er spesialiserte steder av cellemembran med spesifikke funksjoner og finnes i multicellulære organismer. Det er tre typer celleforbindelser; nemlig stramme veikryss, gapskryss og adhering (forankring) veikryss. Disse veikryssene er viktige for å opprettholde celle-til-cellekommunikasjon, forenkle molekylær transport mellom celler, lage ugjennomtrengelige grenser for å hindre diffusjon og holde celler sammen ved å binde dem tett osv.
Tette JunctionsTette krysser er preget av fusjon av tilstøtende cellemembraner og finnes bare i epitelvev. Stramme veikryss har flere funksjoner, inkludert forsegling av det intercellulære rom i epitel- og endotelcellelag og forebygging av fri parakellulær gjennomføring av substanser. Dessuten bestemmer disse kryssene polarity av epitelceller ved å danne en grense mellom plasmamembranenes apikale domene og det basolaterale domenet og forhindre diffusjon av protein og lipid mellom cellene. Gjennomtrengligheten av stramme kryssinger avhenger av molekylets ladning og form. Dessuten varierer permeabiliteten for ioner og vannoppløselige molekyler med lav molekylvekt, avhengig av plasseringen av stramt kryss. Barriereegenskapen med stramt veikryss bestemmes av antall parallelle stramme kryssstrenger. Strengene dannes hovedsakelig ved å aggregere claudin- og okklusjonsproteiner og tilhørende zonula-proteiner.
Gap junctions er i utgangspunktet ansvarlig for å gi celle til cellekommunikasjon ved transport av ioner og små molekyler opp til ca 1 kDa. De tillater også kjemisk og elektrisk kopling av tilstøtende celler som trengs for hjerte- og glattmuskelcellehandling og vanlig embryogenese. Gap knutepunkt i glatt muskel kalles en nexus, mens den i hjerte muskel bidrar til å gjøre en del av intercalated disk. Gapforbindelser dannes av integrerte membranproteiner kalt connexiner. Seks konnexiner samles for å danne en struktur som heter connexon. Disse forbindelsene er rettet mot tilstøtende konnekter av nabostatenes membraner for å danne hydrofile kanaler.
• I motsetning til gapskryssene finnes det bare tette kryss i epitelceller. Gap veikryss er utbredt i distribusjon.
• Stramme veikryss gir hindringer og hindrer eller reduserer transport av stoffer i det ekstracellulære rommet mellom celler, mens gapskryssene gjør passasjer som tillater passerende molekyler mellom celler.
• Ved gapoverganger er det omtrent 2 nm gap mellom tilstøtende celler. Ved stramme veikrysser er det ikke noe gap mellom tilstøtende celler.
• I motsetning til gapskryssene regulerer stramme krysser cellepolaritet via proteinkomplekser (CRB3 og Par3-komplekser).
• Stramme kryssninger er synlige under et elektronmikroskop som kontinuerlige, anastomoserende partikler, som danner bånd eller komplekse nettverk, mens gapskryssene er synlige som aggregerte partikler organisert i flekker eller store områder.
• Gap-krysser består av konnexinproteiner, mens stramme krysser består av aggregering av claudin og okkluderende proteiner og tilhørende zonula proteiner.