Forskjell mellom skalaøkonomier og skalaøkonomier: skalaøkonomier i forhold til skalafordeler diskutert

Anonim

Skalaøkonomi vs Skaløkonomi

Stordriftsfordeler og skalafordeler er konsepter som går hånd i hånd. De refererer begge til endringer i kostnadene ved produksjon som følge av endringene i utgangsnivåene. De to konseptene er avgjørende for studiet av økonomi, og er veldig nyttige for bedrifter å overvåke det punktet hvor økningen i produksjonen kan resultere i høyere per enhetskostnader. Følgende artikkel gir en god forklaring på hva hvert begrep betyr, viser hvordan de er relaterte til hverandre og fremhever forskjellene deres.

Hva er skalaøkonomier?

Stordriftsfordeler er et konsept som er mye brukt i studiet av økonomi, og forklarer kostnadsreduksjonene som et firma opplever som omfanget av operasjonen øker. Et selskap ville ha oppnådd stordriftsfordeler når kostnad per enhet reduseres som følge av en utvidelse i selskapets virksomhet. Kostnad for produksjon innebærer to typer kostnader; faste kostnader og variable kostnader. Faste kostnader forblir de samme, uavhengig av antall produserte enheter, som for eksempel kostnadene for eiendom eller utstyr. Variable kostnader er kostnader som endres med antall produserte enheter, som for eksempel råvarekostnad og lønnskostnad, da lønn betales per time eller per enhet. Den totale kostnaden for et produkt består av faste og variable kostnader. Et firma vil oppnå stordriftsfordeler når den totale kostnaden per enhet reduseres etter hvert som flere enheter produseres. Dette skyldes at selv om de variable kostnadene øker med hver produsert enhet, reduseres de faste kostnadene per enhet, da de faste kostnadene nå deles mellom et større antall totale produkter.

Hva er Diseconomies of Scale?

Skalaøkonomier refererer til et punkt hvor selskapet ikke lenger har stordriftsfordeler, hvor kostnadene per enhet stiger etter hvert som flere enheter blir produsert. Skalaøkonomier kan skyldes en rekke ineffektiviteter som kan redusere fordelene som oppnås fra stordriftsfordeler. For eksempel produserer et firma sko i et stort produksjonsanlegg 2 timer unna butikkene sine. Selskapet har for tiden stordriftsfordeler fordi det i dag produserer 1000 enheter i uken som bare krever 2 lastebilstopp for å transportere varene til butikken. Men når firmaet begynner å produsere 1500 enheter per uke, er det nødvendig med 3 truckload-turer for å transportere skoene, og denne ekstra lastebilkostnaden er høyere enn stordriftsfordeler firmaet har når man produserer 1500 enheter.I dette tilfellet skal firmaet holde seg til å produsere 1000 enheter, eller finne en måte å redusere transportkostnadene på.

Skalaøkonomier mot skalaøkonomier

Stordriftsfordeler og skalaøkonomier er relaterte begreper og er de nøyaktige motsetningene til hverandre. Stordriftsfordeler oppstår når kostnadene per enhet reduseres etter hvert som flere enheter blir produsert, og det oppstår stordriftsfordeler når kostnadene per enhet øker etter hvert som flere enheter produseres. Et firma har hele tiden til hensikt å skaffe stordriftsfordeler, og må finne produksjonsnivået hvor stordriftsfordeler blir til diseconomics of scale.

Sammendrag:

• Stordriftsfordeler og stordriftsfordeler er begreper som går hånd i hånd. De refererer begge til endringer i kostnadene ved produksjon som følge av endringene i utgangsnivåene.

• Et selskap ville ha oppnådd stordriftsfordeler når kostnadene per enhet reduseres som følge av en utvidelse i selskapets virksomhet.

• Stordriftsfordeler refererer til et punkt hvor selskapet ikke lenger har stordriftsfordeler, hvor kostnadene per enhet stiger etter hvert som flere enheter produseres.