Forskjell mellom klassebevissthet og falsk bevissthet | Klassebevissthet mot falsk bevissthet
Nøkkelforskjell - Klassebevissthet mot falsk bevissthet
Begrepet klassebevissthet og falsk bevissthet er to konsepter som er innført av Karl Marx, selv om det er en klar forskjell mellom disse to ordene. Før man forstår konseptene, er det nødvendig å fremheve at Karl Marx er en av de grunnleggende klassiske teoretikerne i sosiologi, selv om han var mye mer enn bare en sosiolog. Han var også en økonom som lagde grunnlaget for konfliktperspektivet sosiologi. Karl Marx snakket hovedsakelig om kapitalismen og problemene det skapte. Han forsto samfunnet gjennom sosiale klasser. Ifølge ham er det hovedsakelig to klasser i det kapitalistiske samfunnet. De er kapitalister og proletariater. Denne bevisstheten om Marx perspektiv gjør det mulig for oss å få en klar ide om de to konseptene og forskjellen. nøkkelforskjellen mellom dem er at klassebevissthet refererer til bevissthet som en gruppe har om sin sosiale, økonomiske og politiske stilling i samfunnet mens falsk bevissthet er den forvrengte bevisstheten som et individ har av sin posisjon i samfunnet. Dette tillater personen å se ting klart. Dette er nøkkelen forskjellen mellom klassebevissthet og falsk bevissthet. Som du kan observere i denne artikkelen, står klassebevissthet og falsk bevissthet i motsetning til hverandre.
Hva er klassebevisst bevissthet?
La oss få en bredere forståelse av klassebevissthet. Som nevnt ovenfor refererer klassebevissthet til den bevisstheten som en gruppe har om sin sosiale, økonomiske og politiske stilling i samfunnet. I tråd med Marx tanker kan dette konseptet klart forstås ved bruk av arbeiderklassen.
I det kapitalistiske samfunnet må arbeiderne ellers proletariatene jobbe veldig hardt under dårlige forhold. Selv om de kan lide av helseproblemer, psykiske problemer på grunn av arbeidstrykk, har arbeiderklassen ikke noe valg. Dessverre, selv etter at en tung arbeidsbelastning ble fullført, ble individet betalt svært lite, mens kapitalistene ellers eiere likte fortjenesten til arbeidernes harde arbeid.Marx påpekte at disse kan refereres til som de ulike former for utnyttelse av arbeidskraft som fant sted.
Klassebevissthet oppstår når arbeiderklassen realiserer sin posisjon i samfunnet. De innser at de blir undertrykt og utnyttet av kapitalistene. Dette knytter arbeiderklassen sammen som de forstår at det er viktig å ta politiske handlinger som for eksempel omdreininger for å omverve den rådende sosiale strukturen.
Klassekonflikt
Hva er falsk bevissthet?
La oss nå være oppmerksom på falsk bevissthet. Falsk bevissthet refererer til forvrengte former for bevissthet som individene har av sin posisjon i samfunnet. Marx mente at dette ville være et av de sterkeste hindringene mot en revolusjon fordi arbeiderklassen ikke forstår seg som en enkelt enhet. Dette kan også forhindre dem i å se realiteten av kapitalismen. For eksempel kan arbeiderklassen være blind for former for undertrykkelse og utnyttelse som foregår i samfunnet. Denne ideen om falsk bevissthet kan etableres i samfunnet gjennom ideologi, velferdsstatssystemer, etc. da de skaper en illusjon i arbeidsklassens sinn.
Karl Marx
Hva er forskjellen mellom klassebevissthet og falsk bevissthet?
Klassesbevissthet:
Klassebevissthet refererer til bevisstheten som en gruppe har om sin sosiale, økonomiske og politiske stilling i samfunnet. Falsk bevissthet:
Falsk bevissthet refererer til forvrengte former for bevissthet som individene har av sin posisjon i samfunnet. Kjennetegn ved klassebevisst bevissthet og falsk bevissthet:
Virkelighet:
Klassebevisstbevissthet:
Dette gjør det mulig for individet å se undertrykkelse, underordnethet og utnyttelse i samfunnet. Falsk bevissthet:
Dette forvrenger virkeligheten. Politisk handling:
Klassebevissthet:
Klassebevissthet fører til politisk handling. Falsk bevissthet:
Falsk bevissthet forhindrer dette. Social enhet:
Klassebevissthet:
Klassebevissthet binder mennesker i en enkelt klasse sammen som de blir klar over stillingen. Falsk bevissthet:
Falsk bevissthet unnlater å binde folk sammen. Image Courtesy: 1. "Battle Strike 1934" [Public Domain] via Commons 2. "Karl Marx" av John Jabez Edwin Mayall - Internasjonalt Institutt for sosialhistorie i Amsterdam, Nederland. [Public Domain] via Commons
