Forskjellene mellom forskningsmetoder og forskningsmetodikk Forskjellen mellom

> Menneskeheten forsøker hele tiden å forbedre verden gjennom forskning, det systematiske fundamentet vi bruker for å oppnå ny kunnskap, legge til eksisterende kunnskap og utvikle nye prosesser og teknikker [i]. For å kunne utføre forskning må forskeren imidlertid implementere forskningsmetoder. Disse forskningsmetodene er strategier, verktøy og teknikker som forskeren bruker til å samle relevant bevis som er nødvendig for å lage teorier [ii]. Følgelig må disse forskningsmetodene være troverdige, gyldige og pålitelige. Dette oppnås ved å skrive en lydmetode, som består av en systematisk og teoretisk analyse av ovennevnte forskningsmetoder. En metodikk lar forskeren å evaluere og validere studienes strenge og metoder som brukes til å skaffe seg den nye informasjonen.

Forskningsmetoder utgjør kun en komponent i den flerdimensjonale forskningsmetoden. Det er avgjørende for forskere å skille mellom metoder og metodikk for å gjennomføre god vitenskap. Dermed er hensikten med følgende artikkel å avklare likhetene og forskjellene i disse to konseptene for å ytterligere legge til rette for forskningskunnskap og praksis.

Forskningsmetoder

Forskingsprosessen består av trinnene som må følges for å kunne utføre forskning effektivt. De mest fremtredende aspektene ved forskningsprosessen er oppført nedenfor:

Utvikle et forskningsprosjekt

• Utfør en omfattende litteraturvurdering
• Utvikle en hypotes eller et spørreskjema
• Utarbeide en hensiktsmessig forskning og prøveutforming
• Samle data og gjennomføre analyser
• Test hypotesen
• Tolk og diskuter
• Lag konklusjoner basert på dataene

Alle teknikker, prosedyrer og verktøy som brukes til å samle og analysere informasjon i forskningsprosessen, er kollektivt kalt forskningsmetoder. Forskningsmetoder er med andre ord måtene forskere får informasjon om og finne løsninger på forskningsproblemet. Alle metodene som brukes i en forskningsstudie refereres til som forskningsmetoder. De omfatter numeriske ordninger, eksperimentelle studier, teoretiske prosedyrer, statistiske tilnærminger, etc. Det finnes tre grunnleggende grupper i forskningsmetoder:

Gruppe ett,

• som inkluderer alle metoder som er involvert i datainnsamling; Gruppe to,
• som inkluderer alle statistiske teknikker som brukes til å skape relasjoner mellom variabler; og Gruppe tre,
• som inkluderer de metodene som brukes til å evaluere nøyaktigheten av resultatene. Gruppe to og tre inneholder generelt analytiske metoder [iii].Hovedtyper av forskningsmetoder er

Eksplorativ forskning, som hjelper til med å identifisere et problem;

1. Empirisk forskning, som benytter empirisk bevis for å undersøke muligheten til en løsning; og
2. Konstruktiv forskning, som tester teorier.
3. Ovennevnte forskningsmetoder kan videre deles inn i 4 kategorier: konseptuell forskning, kvantitativ forskning, anvendt forskning og beskrivende forskning. Forskningsmetoder omfatter følgelig kvalitative og kvantitative design, samt de respektive datainnsamlingsverktøyene, for eksempel fokusgruppediskusjoner, undersøkelser, intervjuer, systematiske observasjoner, prøvetakingsmetoder, etc. Hovedformålet med forskningsmetoder er å finne løsninger som adresserer forskning problem. Forskningsmetoder er derfor mer nyttige mot de senere stadiene av forskningsprosjektet når det er på tide å trekke konklusjoner [iv]. Oppsummering inkluderer forskningsmetoder alle strategier, prosesser og teknikker som benyttes av etterforsker eller forsker i løpet av sitt forskningsprosjekt for vellykket igangsetting, utførelse og konklusjon av studien. Videre er forskningsmetoder bare en fasett av det flerdimensjonale konseptet kjent som forskningsmetodikk.

Forskningsmetodikk

Ovennevnte konsept er definert som vitenskapen bak metodene som brukes til å skaffe seg kunnskap. Metoden er med andre ord studiet av metodene som brukes og begrunnelsen bak hvorfor de spesielle metodene ble brukt. Det er en måte å systematisk løse forskningsproblemet på (for eksempel, analysere logikken bak trinnene som en forsker har tatt for å svare på spørsmålet om forskning). Metodikkavsnittet i en hvilken som helst undersøkelse tjener til å forklare hvordan resultater ble oppnådd (f. Eks. De undersøkelsesmetoder som ble ansatt og måten resultatene ble analysert på for å la leseren kritisk vurdere forskningsmetodene). En forskningsmetodikk gir et altomfattende teoretisk og filosofisk rammeverk som brukes i begynnelsen av et prosjekt for å forklare funksjon og begrunnelse bak valgte forskningsmetoder, samt å lede forskningsprosessen. Enda viktigere er metoden for et hvilket som helst forskningsprosjekt sentralt for å opprettholde pålitelige forskningsmetoder og resultater, noe som legger til verdien av funnene og tolkningen [v]. Metodologi søker å vurdere følgende aspekter:

finne den passende forskningsmetoden for det valgte problemet,

• oppdage nøyaktigheten av resultatene av en valgt metode, og
• sikre effektiviteten av forskningsmetoden.
• Således bør en velskrevet metodikk gjøre følgende:

Innfør og redegjøre for årsakene til den overordnede metodiske tilnærmingen (kvalitativ, kvantitativ eller blandet metode) som brukes til etterforskning,

• Angi hvordan forskningsmetoder gjelder til studien
• Beskriv de spesifikke datainnsamlingsmetodene,
• Gi tilstrekkelig forklaring av dataanalysemetoder og prosedyrer, og
• Gi begrunnelse for de valgte forskningsmetodene.
• For at forskningen skal være relevant, må forsker kjenne forskningsmetodene, samt metodikken. Forskere skal være kunnskapsrike om utviklingen av visse tester, samt ha evne til å beregne gjennomsnittlig, modus, median og standardavvik, etc. Videre må forskerne vite hvordan og når man skal bruke visse forskningsmetoder for å kunne finne ut hvilke teknikker som gjelder for hvilke forskningsproblemer. Beslutningene bak metodologikonstruksjonen må tydelig forklares og begrunnelsen støttes for at forskningen skal analyseres og evalueres av andre [vi]. Forskningsmetoder representerer derfor bare en komponent i det flerdimensjonale konseptet med forskningsmetodikk.

Forskjeller mellom forskningsmetoder og forskningsmetodikk

Metoder

Metodikk	Er definert som metoder eller teknikker som brukes til å samle bevis og utføre forskning.
Gir en forklaring og begrunnelse bak metodene som brukes i nevnte forskning.	Involver gjennomføring av undersøkelser, intervjuer, eksperimenter mv.
Involver oppkjøp av kunnskap om ulike teknikker som brukes til å utføre forskning som undersøkelser, intervjuer, eksperimenter mv.	Hovedmålet er å finne løsninger på forskning problemer.
Hovedmålet er å bruke de riktige prosedyrene for å finne løsninger på forskningsproblemer.	Begrenset omfang av praksis (dvs. e., Består av ulike forskningsstrategier, metoder, teknikker, verktøy, etc.).
Mye bredere omfang av praksis, som inkluderer forskningsmetoder.	Brukes i senere stadier av forskning.
Brukes i begynnelsen av forskningen.	Konklusjon

En metodikk er nødvendig for systematisk å løse forskningsproblemet ved å analysere logikken bak ulike forskningsmetoder implementert. Bruken av en klar metodikk gjør at de er pålitelige, reproduserbare og korrekte. For å produsere forskning som er systematisk, logisk og replikerbar, krever forskere en grundig kunnskap om forskningsmetodikk.

Forskningsmetoder er bare en fasett av forskningsmetodikk og gir en avenue for å finne løsninger på forskningsproblemer. Forskningsmetoder er imidlertid den primære rutinen for å utføre forskning, og metodikken til et forskningsprosjekt er forankret i bruk av forskningsmetoder. Når det er sagt, er det trygt å utlede at begge fenomenene er betinget av den annenes eksistens.