Forskjeller mellom en folkeafstemning og folkeavstemning Forskjellen mellom

Anonim

Det er ganske vanlig å høre ordene folkeafstemning eller folkeavstemning når den politiske situasjonen i et land blir ustabil og nærmer seg et uakseptabelt stadium. Hvis det er betydelige innvendinger fra regjeringens emner eller opposisjonen om den aktive regjeringens politikk, er den felles prosessen å skape protester mot det bestemte politiske partiet i kontroll. Vanligvis reagerer partiet ved å holde folkeavstemning eller folkeavstemning. Mange ganger forstår folk ikke forskjellen mellom en folkeavstemning og en prosedyre og bruker ordene enten feil eller som erstatning for hverandre. Det er noen store forskjeller mellom de to, og det avhenger av fest å feste for å bestemme hvilken av dem de skal planlegge. Beslutningen er vanligvis basert på hvilken informasjon de trenger og hvor mye uttrykk de er klare til å gi den vanlige mannen.

I meget enkle ord er en folkeavstemning formuleringen som beskriver hva stemningen handler om. På den annen side er en plebiscitt faktisk selve avstemningen, det vil si valget til folkeavstemningen.

For det første er en folkeavstemning den typen stemme som er landsdekkende og gjennomføres normalt i et forsøk på å løse problemer. Det er i utgangspunktet to spesielle typer folkeavstemninger; Den andre er ofte referert til som en plebiscite. Folkeavstemning er den avstemningsprosessen som er arrangert hvis det er krav fra et foreskrevet antall borgere, for eksempel ved petisjonering. Dette kalles noen ganger et initiativ. Plebiscite brukes imidlertid i mange tilfeller til de stemmer som ble holdt i egentlige utemokratiske forhold, og i mange land gir et dårlig inntrykk av demokratiets situasjon i et land.

En folkeavstemning er en bestemmelse som tillater velgerne å enten godta eller avvise et politisk spørsmål eller en offentlig politisk tiltak ved et formelt valg. Opplysningene i en folkeavstemning varierer i forskjellige stater. Det kan være bindende, eller det kan være rådgivende. Dens søknad kan være state wide eller bare lokal. Videre kan det være konstitusjonelt eller lovgivende. En folkeafstemning er folketes stemme for et spørsmål gitt til dem. Dette er mer eller mindre lik folkeavstemning, men begrepet plebiscite har nylig blitt brukt mer i sammenheng med en endring i suverenitet.

En viktig forskjell mellom de to former for avstemning om et bestemt problem er innvielsen. Folkeavstemninger kalles initiativer av en grunn. Mens innledningen av en folkeavstemning ikke alltid involverer de som er i makten, som det har vært tilfelle i folkeinitiative folkeavstemninger i det siste, kan en forhandling kun oppstå av de representative myndighetene.Innbyggerne har ikke mulighet til å innlede en samvittighet. Dette har en viktig implikasjon. Siden en folkebiskning ikke kan initieres av innbyggerne i landet, er de tydeligvis ikke noe middel til å styrke de fellesborgere. De holdt kanskje enda i et utemokratisk miljø, og resultatet ble ignorert helt.

Folkeavstemninger kan ikke alltid brukes til å gi myndighetene ytterligere beslutningsprosesser. Plebiscites blir imidlertid noen ganger brukt til å legitimere en bestemt myndighetsbeslutning av folket som ellers ville motsette seg det. Dette er også grunnen til at selv om folkeavstemninger kan bli brukt ofte, brukes plebiscites sjelden, i situasjoner der regjeringen er desperat om at forslaget ikke blir avvist.

Sammendrag av forskjeller uttrykt i punktene:

  1. Folkeavstemning fra avstemningen; folkeavstemning; selve avstemningen
  2. Folkeavstemning holdt i et demokratisk miljø; folkeafstemning - vanligvis holdt i et utemokratisk miljø
  3. Folkeavstemning gir mulighet til å akseptere eller avvise noen politikk, plebiscite er avstemning om et spørsmål gitt til dem, innebærer en endring i suverenitet
  4. Folkeavstemning kan initieres av borgerne -initierte folkeavstemninger); plebiscite - kun initiert av myndighetene
  5. Folkeavstemning - en sterkere måte å få mening over massene på tvers av; plebiscite-en teknikk som brukes av govt. å legitimere enhver politikk
  6. Folkeavstemning kan som regel gi folket mulighet plebiscite-vanligvis gir govt. på bekostning av massene
  7. folkeavstemning; holdt svært vanlig; plebiscite-sjelden holdt når govt. er desperat for å vinne støtte til en beslutning (i noen tilfeller ved å lure massene til å tenke noe annet!)