Forskjell mellom beslag og konvulsjon Forskjell mellom

"Seizure" vs "Convulsion "Krampeanfall og kramper har blitt brukt utvekslingsmessig i det nåværende oppsettet mest sannsynlig på grunn av at begge hendelsene resulterer i lignende manifestasjoner. For det første skjer anfall på grunn av noen abnormiteter i hjernens elektriske impulser. Derfor er det noen grad av enten unormale eller for mange nevrale utladninger. I denne forbindelse kan forstyrrelsen av de nevnte impulser skje i flere områder av hjernen som fører til varierte anfallsklassifikasjoner.

Hver type anfall har sine forskjellige symptomer, og en av dem er "kramper". "På toppen av" konvulsjon "kan andre anfallssymptomer inkludere en unormal boom eller nedstigning i humør eller følelser, samt synsforstyrrelser. Ofre kan til og med ende opp med å stirre på et tomt rom for en lengre periode.

"Konvulsjon" betraktes faktisk som en medisinsk tilstand i seg selv. Det er imidlertid også et symptom på epileptisk anfall som manifesterer seg som en serie av ekstreme rystende bevegelser av musklene som gjentatte ganger trekkes sammen og deretter slapper av. I en konvulsjonsepisode, trekker musklene seg unormalt på grunn av rask avfyring eller hjerneaktivitet som vanligvis oppstår under en episode med anfall. Dette er grunnen til at mange har kommet for å knytte kramper til å være det samme som anfall. Hvis dette symptomet skjer under et aktivt anfall, har medisinske fagpersoner observert at symptomene varer i 30 sekunder til 1 fullt minutt.

Tonisk-klonisk anfall, også kalt grand mal-anfallet, forlater offeret ubevisst, som deretter blir fulgt av konvulsive episoder. I løpet av denne tiden kan offeret ikke lenger kontrollere urinering på grunn av den øyeblikkelige fraværet av blærekontroll. Den andre typen myokloniske anfall, er preget av periodiske eller periodiske rykkete bevegelser som kramper som kan variere fra mild til alvorlig. I en klonisk anfall, den tredje typen, er de rykkende bevegelsene mer repeterende i naturen. Kramper er nesten som det av tonisk-klonisk anfall, selv om det ikke er noe bevissthetstap i ren klonisk type. Andre beslagstyper som ikke involverer kramper, er fraværsbeslag, toniske anfall og atoniske anfall.

Sammendrag:

1. Når en person har et anfall, er det ikke alltid sant at han vil oppleve kramper. Det samme gjelder når en person opplever kramper hvor det ikke alltid er tilfelle at han har anfall.

2. Beslag involverer unormal eller rask nevronaktivitet i hjernen mens kramper kjennetegnes av unormale eller ufrivillige muskelkontraksjoner eller rystende muskelbevegelser.

3. En kramper er ofte den første diagnosen som er gitt til en pasient inntil det er oppstått en anfallssykdom.