Forskjell mellom molekyl og atom

Molekyl vs Atom

Alt materie i verden består av atomer og molekyler, og dermed kan de være anses å være byggeklossene til alt i denne planeten, inkludert oss. I lekmanns termer kan det sies at den mest grunnleggende og også den minste enheten av ethvert element er atom. Dette atom har alle egenskapene besatt av det elementet. For eksempel er den minste oksygengassen oksygenatomet, også representert ved bokstav O. Dette oksygenatom eksisterer imidlertid ikke uavhengig, og det er bare når det kombineres kjemisk med et annet oksygenatom som blir stabil. Det blir da et molekyl og er representert ved formelen O2.

Det er ikke nødvendig at molekyler av et stoff kan være sammensatt av samme atomer. Det vanligste eksempelet er vannmolekylet, som består av 2 atomer av hydrogen og et enkelt atom av oksygen. Den er representert ved formelen H2O.

Atom

Atom er den minste partikkel av et element som ikke kan eksistere selvstendig og delta i en kjemisk reaksjon. Det kan ikke ses med et blikk. Det kan ses bare under elektronmikroskopet som forstørrer opp til 200 000 ganger. Atomer er de grunnleggende enhetene i ethvert element og består av subatomiske partikler kalt elektroner, protoner og nøytroner. Protoner er positivt ladet, elektroner er negativt ladet, mens nøytroner har ingen belastning. Protoner og nøytroner ligger inne i en kjerne mens elektroner dreier seg i baner som omgir kjernen. Den imaginære banen fulgt av elektronene kalles baner. Hver bane har bestemt energinivå. Atomer er elektrisk nøytrale som i hvert atom er antallet elektroner det samme som antall protoner. Dette kalles elementets atomnummer. Atomer av de fleste elementer som forlater de inerte gasser er ustabile, og de har mindre enn 8 elektroner i det ytre (valens) skallet. Atomer av metalliske elementer har 1, 2, 3 elektroner i ytterste skall, mens de ikke-metalliske elementene 5, 6, 7 er valenselektroner tilstede.

Molekyl

Molekyl er den minste partikkel av et element som kan eksistere uavhengig. Atomer av samme eller forskjellige elementer kombinerer seg og danner molekyler. Molekyler er bundet sammen med en elektrostatisk kraft som holder atomer sammen. Summen av massen av alle atomene tilstede i et molekyl representerer molekylets molekylmasse. Molekyler har et bestemt sett av egenskaper og er stabile i naturen, og det er molekyler som deltar i en kjemisk reaksjon. Når 2 oksygenatomer kombinerer til å danne et oksygenmasse, blir det den gassen vi puster inn. Men interessant, 3 oksygenatomer kan også kombineres for å lage et molekyl av ozongass som har helt forskjellige egenskaper.

Det er klart fra analysen ovenfor at atomer og molekyler er til stede i alle levende og ikke levende ting. De fysiske og kjemiske egenskapene til stoffene er avhengige av atomer og molekyler. For eksempel er i gasser molekyler løst pakket og dermed har gass ingen bestemt form. Når det gjelder væsker, er molekylene litt mer kompakte og dermed kan det ta form av beholderen den holdes. Det er i faststoffer at molekylene er mest kompakte og derfor har faste stoffer en bestemt form og volum.