Forskjell mellom fareidentifikasjonsnummer og nødaksjonskode (hazchem) kode Forskjellen mellom

Med teknologienes vekst har mange oppgaver som virket umulige for et tiår siden, blitt oppnåelige, og det også i løpet av minutter eller sekunder. Effektene av teknologi og bruken av det har imidlertid ikke alltid vært en god sak. Mange ganger har folk eller bestemte grupper, for deres egoistiske begjærers skyld, brukt det teknologisk avanserte utstyret og gadgets til egen fordel på en måte som de har skadet andre. Også, noen ganger er teknologien eller stoffene som brukes, slik at de er fordelaktige hvis de brukes riktig, men kan være skadelige hvis de blir misbrukt eller mishandlet. For å motvirke dette har samme teknologi og oppfinnelser blitt brukt til å finne ut når teknologi brukes på en slik måte. Dette systemet inkluderer mange hjelpelinjer som 911, samt andre nødnumre og koder som kan brukes til å advare folk om noe dårlig. På den andre siden kan vanlige folk også bruke noen av disse tjenestene til å informere myndighetene om ulovlig eller skadelig handling som de måtte bli utsatt for. To slike mekanismer eller nødnumre er fareidentifikasjonsnummeret og faremomentkoden eller beredskapskoden. Begge disse er mer som advarselssymboler som kan advare folk om stoffet i butikken som kan være skadelig hvis det ikke håndteres riktig.

The Hazchem er et system med advarselsplate som brukes i en rekke land som Malaysia, Australia, Storbritannia og New Zealand. De brukes til kjøretøy som transporterer farlige stoffer. De kan også brukes på lagringsanlegg. Koden er en viss standard som følges internasjonalt og mønsteret holdes det samme slik at det kan utledes globalt. Øverste venstre del av tallerkenen viser EAC, det vil si Emergency Action-koden. Dette forteller brannvesenet hvilken type tiltak som skal treffes i en uheldig ulykkesulykke. Deretter kommer den midterste venstre delen som viser FNs stoffidentifikasjonsnummer som beskriver kjemikaliet som finnes i kjøretøyet eller lagringsanlegget. Den nederste venstre delen gir nummeret som skal ringes for hjelp til å håndtere eller avhende kjemikaliet hvis det er nødvendig. I øverste høyre side er et advarselssymbol som angir hvilken type fare det aktuelle kjemikaliet kan presentere. Sist kommer nederste høyre side av platen som bærer logoen til selskapet. Noen ganger brukes standard null Hazchem-platen som indikerer transport av stoffer som ikke er farlige. Denne nullplaten mangler EAC- eller stoffidentifikasjonskoden.

Fareidentifikasjonsnummeret brukes på plakater, spesielt i Europa for veitransport. Plakatet er laget for å ha en oransje bakgrunn. Tallene, grensen og den horisontale linjen som deler de to kodene er svarte. Tallet i den øvre boksen angir typen fare mens nummeret i den nedre boksen brukes til å identifisere stoffene. Denne identifikasjonen er basert på FN-nummer som er nevnt i FNs anbefalinger om transport av farlig gods. Fareidentifikasjonsnummeret består vanligvis av 2 eller 3 figurer som indikerer ulike farer. Noen eksempler inkluderer 20 for inert gass, 22 for kjølt gass, 23 for brannfarlig gass, 26 for giftig gass, 362 for en brennbar væske som er giftig, 50 for en oksiderende substans som kan intensivere brann etc.

Sammendrag av forskjeller uttrykt i punktene

• Hazchem er et system med advarselsplate som brukes til kjøretøy som transporterer farlige stoffer. De kan også brukes på lagringsanlegg; Fareidentifikasjonsnummeret brukes på plakater for stoffer som transporteres på veier
• Land der det er vanlig: Hazchem: Malaysia, Australia, Storbritannia og New Zealand; Fareidentifikasjonsnummer: for det meste Europa
• Hva angir seksjoner: Hazchem øverste venstre hånd-EAC, Midt-venstre-UN-stoffidentifikasjonsnummer, nedre venstre nummer som skal ringes hvis det er behov for hjelp med å håndtere eller avhende kjemikaliet, topp høyre advarselssymbol som angir faren for kjemisk, nederste høyre logo av selskapet; Fareidentifikasjonsnummer: Tallet i den øvre boksen angir faren, den nedre boksen brukes til å identifisere stoffene.