Forskjell mellom FDMA og TDMA Forskjellen mellom

Anonim

Uten bruk av multiplekseringsteknologier ville det være svært vanskelig for teleselskapene å levere servicenivået de har til samme pris. Det kommer bare ned til hvor mange abonnenter de kan tjene på samme tid med samme mengde infrastruktur som brukes. FDMA og TDMA er to før-3G-teknologier som har blitt brukt for å forbedre ytelsen til 2G-nettverket.

FDMA eller Frequency Division Multiplexing Access er en metode for å dele et enkelt bånd i 30 diskrete kanaler. Hver kanal vil da kunne håndtere separat trafikk, enten det er en samtale eller en dataoverføring. Dette er et høyere nivå av multipleksering og bør ikke forveksles med FDM (Frequency Division Multiplexing), som er en lav multiplexeringsprosess og forekommer på det fysiske laget. For å oppnå sin hensikt, inkluderer FDMA-maskinvare høyopptaksfiltre som også hjelper det med å unngå nærliggende problemer som kan forringe ringekvaliteten.

Time Division Multiplexing Access eller TDMA er den andre formen for høyt nivå multiplexing som også gir flere abonnenter mulighet til å bruke det samme frekvensbåndet. TDMA deler en enkelt kanal i 3 diskrete tidspartisjoner. Hver gang partisjonen bare er for noen få millisekunder av gangen, sender hver kanal deretter data i en rund robin mote. For å sikre at dataene er riktig synkronisert, inneholder hver pakke data mellom 2 vaktsperioder. Prosessene til TDMA er litt vanskeligere å implementere på grunn av den nødvendige timingen, slik at datapakkene skiller seg ut. Det krever også litt mer overhead i synkronisering på grunn av flere pakker som må settes sammen igjen for å danne et enkelt signal.

FDMA og TDMA utelukker ikke gjensidig prosesser; de kan brukes sammen for å klemme enda flere kanaler inn i et enkelt frekvensbånd. Implementering av begge multiplekseringsteknologier kan koste mer enn hvis du bare ville implementere en. Det ville fortsatt være så mye mindre enn om du ville utvide kapasiteten din ved å sette opp flere radiotårn. Selv om disse er 2G-teknologier, og 2G-teknologier nå sakte gir vei til de mer avanserte og så mye raskere 3G-teknologiene, vil prosessene for multiplexing fortsatt være til stede i årene som kommer. Den økonomiske fordelen som de gir teleselskapene ville sikre at i en eller annen form ville multipleksering implementeres.