Bipolar Depresjon Og Manisk Depresjon: Hvor er de forskjellig? Forskjellen mellom

er depresjon en psykologisk sinnstilstand der et individ kan ha et forhøyet eller redusert humør i lengre tidsperioder. Under depresjonssykdommene føles en person lav, med nedsatt eller økt appetitt, søvnløshet eller føler seg søvnig, snakker eller går for sakte eller raskt som merkes av andre. Personen vil også bli preget av nedsatt latter på ting som er hyggelig for andre, i en periode på minst to uker. Ved alvorlige forhold kan en person med depresjon begå selvskader og selvmord.

Ulike psykiatriske forhold som humørsykdommer er forbundet med depresjonsstaten enten i form av alvorlig depressiv lidelse eller i form av engstelig depresjon. Mood lidelser representerer en gruppe lidelser som er preget av primære forstyrrelser av humør. De inkluderer den store depressive lidelsen (hvor en person lider av minst to uker med deprimert humør), dysthymi (en tilstand av kronisk depresjon), bipolar lidelse (har enten unormalt forhøyet eller deprimert humør, kognisjon eller energinivåer som er uforutsigbare fra deres normal tilstand) og sesongbaserte affektive lidelser (depressive episoder knyttet til årstider).

Fra et molekylært synspunkt har depresjon og stemningsforstyrrelser vært relatert til hjernens belønning og straffesenter, nemlig ventral tegmentum og nucleus accumbens. Disse sentrene og deres tilhørende nevroner (nerveceller) skal frigjøre visse nevrotransmittere kalt serotonin, som legger seg til postsynaptiske reseptorer og opprettholder stemningen til et individ eller gir følelser av glede og lykke. Imidlertid under depresjonens faser reagerer de presynaptiske serotoninreceptorene aktivt serotoninmolekylene og fører dermed til redusert humør, ettersom serotonintilgjengelighet i synapse minsker.

Bipolare lidelser som beskrevet er en gruppe stemningsforstyrrelser hvor en person opplever plutselige svingninger i humør der episoder av spenning / glede og episoder av tristhet eksisterer. Bipolar lidelse ble tidligere kalt manisk depresjon, men for tiden er det andre former for bipolar lidelse også, og dermed manisk depresjon danner en kategori med bredt spekter av bipolare lidelser. En nærmere sammenligning av bipolar depresjon og manisk depresjon er omtalt i følgende tabell:

Bipolar depresjon	Mani depresjon
Generell egenskap	Plutselige svingninger i humør med episoder med høy og lav stemning	Er en form av bipolar lidelse der det alltid er episoder av mani som fremstår hovedsakelig ved episoder med høyt humør.
Forening med stor depressiv episode	Kan eller ikke være assosiert med stor depresjon	Alltid forbundet med stor depresjon
Kategorisering og klassifisering	Kategorisert som bipolar 1 lidelse, bipolar 2 lidelse, syklotymisk lidelse og Bipolar lidelse NOS (ikke spesifisert på annen måte)	Den representerer bipolar 1 lidelse, derfor er manisk depresjon ikke lenger brukt utveksling med bipolare lidelser, da det kan være andre former for bipolar lidelse
Tilstedeværelse av hypomani og hypermani	Store depressive episoder ledsages av hypomaniske episoder.	Manis episoder karakteriseres vanligvis av enten hypermani eller hypomani som blandede egenskaper.
Depresjonens natur og varighet	De hypomaniske episodene etterligner manisk depresjon, men er mindre intens og kortvarig.	Den depressive episoden varer vanligvis i flere uker og måneder og har intense symptomer på mani som vanligvis varer lenge Kroppen kan vise normal funksjon mellom episoder av depresjon.
Kroppen kan vise normal funksjon mellom episoder av depresjon.	Innflytelse av sesonger på depresjonens alvorlighetsgrad.	Symptomene kan være relatert til sesongmessige endringer < Symptomene kan være relatert til sesongmessige endringer.
Naturen til humørsvingninger	Humørsvingninger kan være regelmessige eller uregelmessige uten definert frekvens.	Humørsvingninger er alltid forbundet med faste regelmessige intervaller.
Spesielle egenskaper i underkategorien	I tilfelle av bipolar lidelse i NOS-kategorien forekommer det bare hypomaniske episoder, og det er totalt fravær av depresjon.	Depresjon er alltid forbundet med hypermani eller hypomani.
Tilstedeværelse av selvmordstendens < Ja	Ja	Begrensning og forebygging av selvmordstendens
Selvmordstendens kan eller ikke være lett å forhindre	Selvmordstendens er alltid vanskelig å forhindre	Nevrotransmittere involvert
Serotonin > Serotonin	Behandling	I henhold til ulike former som starter fra litiumtilskudd til selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI).
Primært behandlet med SSRI som depresjon er alltid til stede	Anbefalt Forskjell mellom medisinsk og medisinsk: medisinsk vs medicare forklart og forskjeller fremhevet Forskjell mellom Medicare og Medibank Forskjell mellom medisin og helseforsikring