Forskjeller mellom amylopektin og glykogen Forskjellen mellom

Amylopektin vs Glykogen

Mennesker bruker en stor prosentandel karbohydrater som proporsjonalt når opp til 60 prosent. Dette kan være et forbløffende antall; Vi trenger imidlertid den energien som karbohydrater gir. Hvis vi har nok karbohydrater i kroppen vår, kan vi utføre våre daglige oppgaver. Ernæringseksperter anbefaler oss å spise store måltider, spesielt om morgenen, siden vi må ha nok karbohydrater til å tilbringe hele dagen.

Vi bruker primært karbohydrater i form av stivelse. Det er to energikilder som mennesker er avhengige av, nemlig amylopektin og glykogen. Hva er forskjellene mellom amylopektin og glykogen?

Som tidligere nevnt er både amylopektin og glykogen kilder til energi. Amylopektin er den uoppløselige bestanddelen av stivelse, mens glykogen er den oppløselige formen av stivelse. Amylopektin faller under kategorien av et polysakkarid som består av flere lange grenkjeder av sukker. Lengden på kjedene varierer fra 2 000 til 200 000 glukoseenheter. På den annen side grenser det ut mellom hver 20-24 glukose molekyler.

Amylopektin er produsert av planter som kan lagres i frukt, frø, blader, stilker og røtter. Blant våre favorittmatvarer som inneholder denne stivelsesholdige bestanddelen, er: poteter, ris, mais og mye mer. Disse stivelsesmolekylene, som består av amylopektin, er ikke vannløselige. For å kunne bryte ned amylopektin må vi varme eller tilberede maten. Mennesker har også spytt amylase, et enzym som finnes i spytten vår, som også bidrar til å nedbryte amylopektin.

Vet du at amylopektin omfatter omtrent 80 prosent av stivelsesmolekylene til de fleste planter? Hvis du lurer på strukturen av amylopektin, ser den ut som glykogen. Hvis amylopektin kan bli funnet i planter, er glykogen funnet hos dyr siden det er et dyrs glukose lagringspolysakkarid. Du kan få en dose glykogen fra kjøtt, tarm og lever av dyr. Når spist, blir glykogen til glukose, slik at det blir en viktig energikilde.

Glykogen kan lagres inne i menneskekroppen, som utgjør 2 000 kilokalorier. Når vi spiser, er dette glykogenkalokalorienivå oppdatert. I sin tur har vi en stabil energiforsyning. Dyr, så vel som mennesker, må lagre glykogen i kroppen. Selv om fettsyrer spiller en viktigere rolle enn glykogen, trenger hjernen tilstrekkelig tilførsel av glukose. Et annet viktig poeng er at vi må regulere blodsukkernivået.

For å få en kontinuerlig energiforsyning må vi spise den riktige mengden mat. Vi trenger amylopektin og glykogen i kroppen vår for å kunne utføre kroppsfunksjoner.

Sammendrag:

1. Amylopektin og glykogen er begge polysakkarider. Disse polysakkaridene er gode energikilder for oss mennesker. Amylopektin er en uoppløselig form for stivelse, mens glykogen er en løselig form for stivelse.

2. De store kildene til amylopektin kommer fra planter som inkluderer: ris, mais, poteter og andre stivelsesholdige matvarer. På den annen side finnes glykogen i kjøttet, tarmen og lever av dyr.

3. For å kunne bryte ned amylopektin, må vi varme eller lage mat. Vår spytt, som inneholder et enzym som kalles spytt amylase, bidrar også til å nedbryte amylopektin. På den annen side kan glykogen lett oppløses i vann. Når det oppløses i vann, tar det form av glukose. Med andre ord, å spise planter og dyr som mat er svært viktig for kroppens systemer for å få de nødvendige næringsstoffene de trenger.

4. Planter kan lagre ca. 80 prosent amylopektin mens dyr kan lagre glykogen til ca. 2 000 kilokalorier. Begge polysakkaridene må lagres for å få en stabil og jevn tilførsel av energi.