Forskjell mellom tone og inntoning Forskjellen mellom
I lingvistikk (språkstudiet). Denne forvirringen kan ha steget fordi det er mange andre begreper i lingvistikk, fonetikk og semantikk som ordvolum og ordspenning. Men for intonasjon er det mer av en svingning i ens stemme. Variasjon er det karakterisert som den nedadgående eller oppadgående bevegelsen av stemmen eller lyden.
Tone vises eller høres i hvordan noe blir sagt. Det er mer som en holdning enn å være et stemme mønster. Det er en persons generelle lyd, han kan høres lykkelig, opprørt, begeistret, sint eller ekstatisk blant andre stemninger. Således er tone en del av pragmatisk kommunikasjon. Dette betyr at følelser har stor innflytelse på ens tone. Ved å bruke forskjellige toner kan ordene i en setning ha andre betydninger bortsett fra den virkelige opprinnelige betydningen av disse ordene.
Gå tilbake til intonasjon, når en person stiller et spørsmål, er intonasjonen vanligvis høy på slutten av spørsmålet for å markere spørsmålet om det aktuelle spørsmålet. Ved å gi uttalelser (det motsatte av å stille spørsmål), blir man bedt om å si en positiv uttalelse ved hjelp av en høyere intonasjon som i hvordan du gratulerer eller rose noen til en godt utført jobb. For negative setninger som har meldinger som ikke er så gode for mottakeren, er intonasjonen som brukes av høyttaleren vanligvis lav eller fallende. Dette kan best eksemplifiseres når noen gir deg hans eller hennes kondolanser for en slektning til deg som nylig døde.
Når det gjelder språk, beskrives et lands morsmål som tonal hvis den bruker faste plasser for å skille mellom ord. Eksempler på tone språk er japansk, mandarin, thai, svensk og kantonesisk. Tvert imot er flertallet av resten av verdens språk klassifisert som intonasjons språk som bruker tonehøyde semantisk som engelsk, tysk, spansk og fransk blant andre.
Sammendrag, intonasjon og tone er to slags tonevariasjoner. Forskjellene i tone og intonasjon gjør hvert verdensspråk unikt til det punktet at den opprinnelige betydningen av en setning kan endres ved bare skifting av tone eller intonasjon. Likevel varierer begge i følgende aspekter.
en. Tone er holdningen eller hvordan noen lyder mens intonasjon er oppgang og fall av stemme, lyd eller tone.
2. På språk bruker tone-språk bruk av faste tone mål for å differensiere hvert ord i motsetning til intonasjons språk som bruker tonehøyde semantisk som bruken av riktig ordspenning for å formidle et spørsmål.
