Forskjell mellom journalist og reporter Forskjellen mellom

Gorge Snell, en kommentator for det amerikanske media, kommenterte en gang at journalistikk ikke er en vare mens rapporteringen er. Han slo sannsynligvis neglen på hodet. Med en mengde nettsteder presentere nå over hele Internett, og hver konkurrerer med den andre om å være den første til å frigjøre "scoop", handler internett om "rapportering. "De fleste er ikke interessert i å betale for nyhetsrapporterne de får, så Internett har nå blitt" riktig sted "for rapportering.

TV og radio er også de aller første valgene for folk når det er en utvikling hvor som helst i verden. Enten det er en naturkatastrofe, en flyulykke eller en terrorhandling, det er de valgfrihetene publikum vil vende seg til. Twitter kommer fort som et medium for å overføre "Breaking News", og mange kjendiser og VIPs fer til Twitter når de vil gjøre noe øyeblikkelig offentlig. Facebook-status er et annet medium der oppdateringer blir lagt ut. Interessant nok mangler det tradisjonelle trykte medier, som aviser og blader, i «rapportering», etter hvert som de får ut 'nyhetsrapporter', er de allerede 'gamle'.

Så ser vi at Reporter er den personen som rapporterer om et arrangement som foregår hvor som helst i verden. Han / hun legger ikke sin mening eller analyse til rapporten. Journalism, men i motsetning til rapportering, ville det innebære å få "under" eller "under", nyhetene. Det kan innebære trinn som undersøkelse, analyse og gjennomtenkt kommentar eller mening. En journalist går gjennom alle disse trinnene når han skriver et stykke. I tilfelle av en flyulykke, ville journalisten gå noen skritt videre enn bare å rapportere hva som skjedde. Han ville undersøke ulykkeshistorien for det flyselskapet eller flymodellen, og snakke om vedlikeholdsproblemene, etc. ¹

Journalism , er derfor et veldig bredt begrep. Det inkluderer alle menneskene som jobber på dette feltet. I nyhetsmediene, foruten journalister, er det et myriade av andre arbeidsfunksjoner som er involvert i formidling av nyhetsrelatert informasjon. Redaktører, TV-ankere, journalister og fotografer er alle inkludert i journalistikk. Enkelt sagt kan vi trygt si at journalistikk er det universelle begrepet, mens rapportering vil danne en delmengde av dette universet. Derfor er rapportering, etter denne definisjonen, helt sikkert en del av journalistikken.

Vanligvis rapporterer journalister nyhetene, og kan også være presentatører på TV. Det er mulig at en journalist kan fungere som reporter også, men vanligvis journalister ikke fungerer som journalister. En reporter vil gi journalistene nyheter, som da ville analysere det, undersøke det og enten gi det til reporteren å presentere det, eller i noen tilfeller kunne presentere det selv.I praksis kan vi se at på nyhetsmediene er mange journalister også journalister da de har egne undersøkende, meninger eller analyseorienterte TV-programmer, men journalister fungerer ikke som journalister. Anderson Cooper, Christiana Amanpour og Wolf Blitzer arbeider for CNN er alle veldig gode eksempler på journalister. ²

Rapportering og kommentar

Vi ser at kommentarer fra journalister innebærer etterforskning, analyse og meninger. Journalister som skriver eller gjør kommentaren er ansvarlige for hva de sier, og må overholde reglene for journalistikk etikk. De er bokstavelig talt kreves for å gjøre dette nesten daglig. Det er logisk fordi, mens mange hendelser finner sted rundt om i verden hver dag, er det blitt sagt om arrangementet og dets bakgrunn er av avgjørende betydning. Over tid har lyttere og seere en tendens til å utvikle en viss tillit til journalisten sin smak, og han / hun kan ha stor innvirkning på måten de forstår hendelsene på lokalt, regionalt, nasjonalt eller over hele verden. Ulike journalister vil anvende ulike standarder for fortreffelighet når det gjelder bruk av journalistisk etikk, og derfor må publikum være oppmerksom på denne forskjellen også.

En annen måte å se på dette emnet er å dele nyhetsmediene i to seksjoner: nyheter og meninger. Nyheter vil være relatert til journalister, og meninger vil være relatert til journalister. Interessant, når journalister driver et TV- eller radioprogram inviterer de gjestene til å bidra med sin mening og analyse også. Valget av hvem å invitere gjenspeiler også sine egne meninger og preferanser, men det antas at de gjør det så godt som mulig, mens de prøver å følge journalistisk etikk.

Ulike journalister følger forskjellige standarder. I tilfelle av journalister må de også balansere rapporteringen noen ganger. Hvis en hendelse som finner sted krever at historier eller versjoner av to motstående sider blir presentert, kan han gjøre det. Dette ville gi ut hvordan to forskjellige sider oppfatter det samme arrangementet. En kolonnist som er journalist, må legge til litt farge på hvilket nyhetsartikkel han refererer til, eller analyserer, fra et klart synspunkt som tilhører ham. Kolonnisten kan også presentere begge sider av historien, men i praksis vil de fleste kolonnistene ha en tendens til å vippe mot et synspunkt mer enn det andre.

Kolonnene skriver selvsagt om nyheten når det allerede er rapportert fordi de gir et godt gjennomtenkt, reflekterende perspektiv på problemet ved hånden. Så langt som deres mening angår, er det selve hensikten de skriver kolonnen. Ellers, uten en mening, ville det igjen være bare en nyhetsrapport uten noe perspektiv i det hele tatt. Interessant, når mange journalister stemmer sine meninger, blir de ansett som "partisk" av noen mennesker. Imidlertid er de ikke nødvendigvis forutinntatt. Det er en del av jobben sin. De skal representere deres synspunkt, hvilken side den er på.

Fox News har et visst synspunkt, og mange av de journalister som representerer det, reflekterer dette synspunktet.Andre TV-kanaler har en annen klasse av journalister som jobber for dem som ville ha et annet synspunkt. De er ikke bare journalister, og det er derfor de har en mening om alle nyhetsartikler som de anser som relevante. De legger det fremover, sammen med deres perspektiv på å se på hendelser. Det er ganske naturlig at ulike journalister vil ha forskjellige synspunkter på abort, seksuell orientering og andre slike saker, og som journalister er de frie til å uttrykke dem mens de kommenterer disse fagene. Det kommer mange ganger at seerne føler at en nyhetskanal har noen øks å male, og det er derfor de vipper mot et bestemt parti. Det handler bare om mening og hvordan de ser ting fra deres perspektiv. Dette er bare journalistikk, og det er bundet til å være forskjellig fra rapportering. ³

Vedlikehold av standarder

Kolonnisten, eller journalisten, styres selvsagt av samme sett med regler som journalister når det gjelder å basere sine historier på verifiserte fakta. Kolonnisten må bygge på fakta som de fremstår i historien. Han kan stemme sin mening, men han kan ikke, og burde ikke, leke med fakta og figurer, fordi de representerer situasjonenes virkelighet, eller hendelsen, og hele mening og analyse er bygget på, anses disse som grunnlag. Selv om en kolonnist citerer noen annen person, må dataene om dette sitatet verifiseres først for å fastslå sin autentisitet. I tilfelle noen feil gjøres, må kolonnisten ikke føle seg sjenert om å trekke tilbake det han sa og rette opp informasjonen som ble presentert feilaktig.

Selv om det er universelle standarder som kolonnistene og andre journalister uttrykker sin mening, som må følges, kan hver nyhetsmedieutgang ha sitt eget sett med regler og standarder angitt for journalistene som må følges av deres ansatte og alle journalister som jobber på disse mediene. En journalistisk forespørsel som er hensiktsmessig må følges mens den ligger innenfor grensene til anstendighet. Av denne grunn har journalistene ikke ubegrenset frihet til å si eller skrive hva de vil.

Over tid, kolonister og journalister på fjernsyn, og andre medier, utvikler en viss fan følgende, og derfor har leserne og seerne en tendens til å utvikle et personlig forhold til dem. Kjernen til det er deres evne til å stemme sin egen mening og oppfatning av de som følger dem, som vanligvis sammenfaller på noen måter til dem. Selv om det ikke gjør det, ser de som leser og stoler på og verdsetter deres mening, og er glad for å bli styrt av det ved å utvikle sitt eget perspektiv på at saker som blir uttalt eller diskutert. ⁴

Således ser vi at selv om faktuell nøyaktighet og faktuell verifisering er kjernen i både rapportering og journalistikk, er det en stor mengde ledig plass i journalistikken for å uttrykke sin mening som representerer en viss side til forskjellig problemer. Vær imidlertid oppmerksom på at det er grenser når det gjelder anstendighet og krav til en passende journalistisk forespørsel, som vil lede og begrense journalistens skriving, og TV- eller radiopresentasjoner.Reporterne er også bundet av standarder for anstendighet og har det bedre å vise eller presentere begge sider av historien, hvis to versjoner av samme arrangement ser ut til å eksistere.