Forskjell mellom IP og port
IP vs Port
Med den nyeste utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er hvert hjørne og hjørne av den store verden sammenkoblet. Grunnlaget for denne fantastiske seieren skyldes hovedsakelig raskt utviklende kommunikasjons- og nettverksteknologi. Byggeklossene i disse mirakelkreftene er basert på konseptene for IP adressering og porter.
Via IP-adresser og porter kommuniserer millioner av servere og klienter på internett med hverandre.
IP-adresse
IP-adressen er en logisk 32-biters adresse som brukes til å bestemme destinasjonen til en datapakke (datagram). IP-adressen identifiserer kilden og destinasjonsnettverket som tillater datagrammet å flyte tilsvarende i den angitte ruten. Hver vert og ruteren på internett har en IP-adresse, akkurat som alle telefoner har et unikt nummer for identifikasjonsformålet. Konceptet IP-adressering ble standardisert i 1981.
I utgangspunktet brukes stiplede desimaltegn i IP-adressering. Normalt består en IP-adresse av to deler som nettverksdel og vertsdelen. Ordinær ordre av en IP-adresse er som følger:
Hver av de 4 byte (8 bits = 1byte) består av verdier som spenner fra 0-255. IP-adresser grupperes i klasser som (A, B, C og D), avhengig av størrelsen på nettverksidentifikatoren og vertsidentifikatoren. Når denne tilnærmingen blir brukt til å bestemme IP-adressene, blir den identifisert som full adressering av klassen. Avhengig av hvilken type nettverk som skal opprettes, må du velge en passende adresseskjema.
E. g.: Klasse A => For få nettverk, hver med mange verter.
Klasse C => For mange nettverk, hver med få verter.
For det meste forblir det i et betraktet LAN-miljø-nettverksidentifikator for IP-adressen, hvor vertsdelen varierer.
En av de store ulempene som er forårsaket av full adressering av klassen er spild av IP-adresser. Så, ingeniører flyttet inn i den nye tilnærmingen til klassen mindre adressering. I motsetning til klassen full adressering, her er størrelsen på nettverksidentifikatoren variabel. I denne tilnærmingen brukes begrepet nettverksmaskering for å bestemme størrelsen på nettverksidentifikatoren.
Eksempel på en vanlig IP-adresse er 207. 115. 10. 64
Porter
Porter er representert ved 16-biters tall. Dermed kommer portene fra 0-65, 525. Portnumrene fra 0 -1023 er begrenset, fordi de er reservert for bruk av velkjente protokolltjenester som HTTP og FTP.
I et nettverk blir sluttpunktet, hvilke to verter kommuniserer med hverandre, identifisert som porter. De fleste av havnene er tildelt en tildelt oppgave. Disse portene er identifisert av portnummeret som diskutert tidligere.
Så den funksjonelle oppførselen til IP-adressen og porten er som følger. Før du sender datapakken fra kildemaskinen, mates kilde- og destinasjons-IP-adresser sammen med de respektive portnumrene til datagrammet. Ved hjelp av IP-adressen sporer datagram destinasjonsmaskinen og når den. Etter at pakken er avduket, styrer OS ved hjelp av portnumrene dataene til riktig søknad. Hvis portnummeret er feilplassert, er OS ikke uvitende hvilke data som skal sendes til hvilket program.
Så som en oppsummering, gjør IP-adressen den store oppgaven med å lede dataene til ønsket destinasjon, mens portnummer bestemmer hvilket program som skal mates med mottatte data. Til slutt med det respektive portnummeret tillater allokert søknad dataene gjennom den reserverte porten.
