Forskjell mellom HSDPA og HSUPA

Anonim

HSDPA vs HSUPA

HSDPA (High Speed ​​Downlink Packet Access) og HSUPA (High Speed ​​Uplink Packet Access) er 3GPP spesifikasjoner publisert å gi anbefalinger for nedlasting og opplengning av mobilt bredbåndstjenester. Nettverk som støtter både HSDPA og HSUPA kalles som HSPA eller HSPA + nettverk. Begge spesifikasjonene introduserte forbedringer til UTRAN (UMTS Terrestrial Radio Access Network) ved å introdusere nye kanaler og moduleringsmetoder, slik at mer effektiv og høyhastighets datakommunikasjon kan oppnås i luftgrensesnittet.

HSDPA ble innført i 2002 i 3GPP-utgivelse 5. Hovedfunksjonen til HSDPA er konseptet AM (Amplitude Modulation), hvor modulasjonsformatet (QPSK eller 16-QAM) og effektiv kodefrekvens endres av nettverket i henhold til systembelastning og kanalforhold. HSDPA ble utviklet for å støtte opptil 14 Mbps i en enkelt celle per bruker. Innføring av ny transportkanal kjent som HS-DSCH (High Speed ​​Downlink Shared Channel), uplink kontrollkanal og nedlinkkontrollkanal er de viktigste forbedringene til UTRAN i henhold til HSDPA-standarden. HSDPA velger kodingsfrekvens og moduleringsmetode basert på kanalkondisjonene som rapporteres av brukerutstyr og Node-B, som også kalles AMC (Adaptive Modulation and Coding). Annet enn QPSK (Quadrature Phase Shift Keying) som brukes av WCDMA-nettverk, støtter HSDPA 16QAM (Quadrature Amplitude Modulation) for dataoverføring under gode kanalforhold.

HSUPA

HSUPA ble introdusert med 3GPP-utgivelsen 6 i 2004, hvor Enhanced Dedicated Channel (E-DCH) brukes til å forbedre opplinsen til radiogrensesnittet. Maksimal teoretisk uplink datahastighet som kan støttes av en enkelt celle i henhold til HSUPA-spesifikasjonen, er 5. 76 Mbps. HSUPA er avhengig av QPSK modulasjonsskjema, som allerede er spesifisert for WCDMA. Det bruker også HARQ med inkrementell redundans for å gjøre retransmisjoner mer effektive. HSUPA bruker uplink scheduler til å kontrollere overføringseffekten til de enkelte E-DCH-brukere for å redusere overbelastningen av strøm på Node-B. HSUPA tillater også selv initiert overføringsmodus som kalles som ikke-planlagt overføring fra UE for å støtte tjenester som VoIP som trenger redusert overføringstidintervall (TTI) og konstant båndbredde. E-DCH støtter både 2ms og 10ms TTI. Innføring av E-DCH i HSUPA-standard introduserte nye fem fysiske lagkanaler.

Hva er forskjellen mellom HSDPA og HSUPA?

Både HSDPA og HSUPA introduserte nye funksjoner til 3G-radionettverket, som også var kjent som UTRAN. Noen leverandører støttet oppgraderingen av WCDMA-nettverket til et HSDPA- eller HSUPA-nettverk ved å oppgradere programvare til Node-B og til RNC, mens noen leverandørimplementeringer også krever maskinvareendringer.Både HSDPA og HSUPA bruker Hybrid Automatic Repeat Request (HARQ) protokollen med inkrementell redundans for å håndtere overføring, og for å håndtere feilfri dataoverføring over luftgrensesnittet.

HSDPA forbedrer nedlinken til radiokanalen, mens HSUPA forbedrer opplasting av radiokanalen. HSUPA bruker ikke 16QAM modulasjon og ARQ protokoll for uplink som brukes av HSDPA for downlink. TTI for HSDPA er 2ms med andre ord re-overføringer, samt endringer i modulasjonsmetode og koding rate vil finne sted hver 2ms for HSDPA, mens med HSUPA TTI er 10ms, også med muligheten til å sette det som 2ms. I motsetning til HSDPA implementerer HSUPA ikke AMC. Målet med pakkeplanlegging er helt forskjellig mellom HSDPA og HSUPA. I HSDPA er målet med planleggeren å tildele HS-DSCH-ressurser som tidsluker og koder mellom flere brukere, mens HSUPA har som mål å planlegge overbelastning av overføringseffekt ved Node-B.

Både HSDPA og HSUPA er 3GPP-utgivelser som har som mål å forbedre nedlinken og opplinsen til radiogrensesnittet i mobilnett. Selv om HSDPA og HSUPA har som mål å forbedre motsatte sider av radiolinken, er brukeropplevelsen av hastighet avhengig av begge linkene på grunn av forespørsel og responsoppførsel av datakommunikasjon.