Forskjell mellom glykemisk indeks og glykemisk belastning Forskjellen mellom
Begrepet glykemisk indeks og glykemisk belastning refererer til kvantifisering av karbohydrater. Karbohydrater klassifiseres som enkle eller komplekse basert på antall enkle sukkerarter i et karbohydratmolekyl. Komplekse karbohydrater består av lange kjeder av en eller to enkle sukkerarter som fruktose eller sukrose. Stivelsesholdige matvarer er kjent som komplekse karbohydrater fordi stivelse består av lange kjeder av den enkle sukker, glukose. Når karbohydrater blir fordøyd, kommer disse sukkerene inn i blodstrømmen. Basert på antall enkle sukkerarter som maten har, reduseres karbohydratmengden og effekten av blodsukkernivået bestemmes. Slik brukes glykemisk indeks og glykemisk belastning for å hjelpe diabetikere til å foreta kosttilskudd.
Forskjell i betydninger:
Den glykemiske indeksen rangerer hvor raskt sukkeret går inn i blodstrømmen etter forbruk av karbohydratet. Når blodsukkeret stiger i blodet, signalerer hjernen din kropp for å utskille mer mengde hormoninsulin fra bukspyttkjertelen. Insulin bidrar til å redusere sukkernivåene i blodet ditt ved å konvertere overflødig sukker til fett. Denne subtile balansen er viktig fordi overskytende insulinutskillelse kan føre til tretthet, vektøkning og type 2 diabetes. Glukemisk indeks hjelper dermed å forstå hvor raskt blodsukkernivået stiger etter å ha spist en mat. I motsetning bidrar glykemisk last til å forstå hvor mye sukker et matelement har, og hvor raskt det vil bli utnyttet av kroppen, noe som gjør det til en mer nøyaktig indikator for blodsukkeret.
Forskjellig i bruk:
Mat er kategorisert fra lav til høy på en skala 0 til 100, avhengig av effekten på blodsukkernivå. Mat er klassifisert basert på deres glykemiske indeks som å ha et lavt GI (opptil 55), middels (56 til 70) og høyt (over 70) for nytte. Matvarer som har den laveste glykemiske indeksen, har den laveste mengden glukoseinngang i blodstrømmen og har derfor den laveste insulinresponsen. Kostfibre, proteiner og fett reduserer glukosegangsinngangen i blodet. De fleste grønnsaker og hele korn er fulle av fiber og har dermed lavere glykemisk indeks. Foredlede matvarer e. g. hvitt mel inneholder meget mindre fiber og har dermed en høyere glykemisk indeks. Den eneste ulempen ved glykemisk indeks er at den ikke tar hensyn til hvor mye sukker en bestemt mat inneholder; det viser bare hvor fort sukker absorberes. For eksempel absorberes sukkeret i gulrøtter raskt og dermed gulrøtter sies å ha en høy glykemisk indeks. Dette er ufullstendig informasjon da mengden fiber i gulrøtter er så høy at mengden sukker som absorberes er svært lavt; på dette tidspunkt er det nyttig å identifisere den glykemiske belastningen av en bestemt mat.
Glykemisk belastning tar ikke bare hensyn til hvor raskt en bestemt mat omdannes til sukker i kroppen, men også hvor mye sukker den bestemte maten inneholder. Glykemisk belastning står for hvor mye karbohydrat er tilstede i maten og hvor mye hvert gram karbohydrat i maten øker blodsukkernivået. Glykemisk belastning utnytter den glykemiske indeksen. Glykemisk belastning av mat beregnes som karbohydratinnhold målt i gram multiplisert med matets glykemiske indeks og divideres med 100. Glykemisk belastning ser ut til å være gunstig i diettprogrammer, spesielt rettet mot metabolsk syndrom, insulinresistens og vekttap.
Studier har vist at kvinner med diett som har den høyeste glykemiske indeksen, var mer sannsynlig å utvikle diabetes sammenlignet med de diettene med lavest glykemisk indeks.
Sammendrag:
Glykemisk indeks forteller om hvor raskt blodsukkernivået vil stige etter forbruk av et matprodukt. Glykemisk belastning bruker informasjonen om glykemisk indeks, samt mengden sukker maten inneholder for å bestemme økningen i blodsukkernivået etter å ha spist en mat. Glykemisk last hjelper dermed vektvaktere mye mer enn glykemisk indeks.
