Forskjell mellom avledning og induksjon Forskjellen mellom

Fradrag mot induksjon

Logikk er studiet av prinsippene om resonnement og inngripen. Det brukes i filosofi, etikk, psykologi, matematikk, semantikk og datavitenskap. Det analyserer skjemaene som argumenter tar, om de er gyldige eller ikke, og om de er sanne eller falske.

Argumenter er ett eller flere uttalelser eller lokaler hvorfra en konklusjon kan utledes. De kan være formelle eller uformelle, ubøyelige, overgangsmessige eller analogt. De vanligste typene er fradrag eller deduktive og induksjons- eller induktive argumenter.

Fradrag er definert som begrunnelsen der konklusjonen betraktes som det logiske resultatet av premissen eller argumentet, dens sannhet eller gyldighet er basert på sannheten i argumentet. Fradrag er en metode for å skaffe seg kunnskap og kan være gyldig eller ugyldig, lyd eller usunn. Det er en slags resonnement fra det generelle til det spesifikke der en konklusjon nødvendigvis følger de oppgitte lokalene eller uttalelsene. Lokaler i et fradrag støtter kraftig konklusjonen. Og hvis de blir akseptert som sanne, så følger det at konklusjonen også er sant. Et eksempel på fradrag er følgende sett med setninger:

Alle ting som er skapt av Gud, er gode. Jeg er skapt av Gud. Jeg er god.

Induksjon er derimot definert som begrunnelsen der individuelle argumenter eller lokaler er laget og evaluert for å danne bestemte konklusjoner eller generaliseringer. Argumentene støtter konklusjonen, men gjør ikke nødvendigvis det sanne. Det er en slags resonnement fra den enkelte eller den enkelte til den generelle. Selv om alle lokalene er sanne, kan konklusjonen være feil. Hvis lokalene er sterke nok og er sanne, følger det at det ikke er sannsynlig at konklusjonen kan være feil. Et eksempel på induksjon er dette settet med setninger:

Mennesker er de mest intelligente dyrearter. John er menneskelig. Derfor er John intelligent.

Ved induksjon kan lokaler bekreftes eller forfalskes av visse omstendigheter eller bevis. Den er basert på erfaringer, på mønstre og tilfeller der ting skjer for å få oss til å danne konklusjoner som gjelder for alle. Det konkluderer med sannsynlighet og understreker at konklusjonen sannsynligvis kommer fra sannheten i lokalene.

I fradrag, dersom lokalene er sanne, følger det at konklusjonen også er sant fordi fakta allerede er stresset i lokalene eller uttalelsene. Den konkluderer med nødvendighet og vurderes av prinsippet om motsetning. Det er grunnlaget for den vitenskapelige metoden og er den aksepterte form for resonnement.

Sammendrag:

1. Fradrag er begrunnelsen fra det generelle til det enkelte eller det enkelte, mens induksjon er begrunnelsen fra det enkelte eller det enkelte til det generelle.

2. I fradrag er konklusjonen akseptert som det logiske resultatet av lokalene mens det i induksjon er konklusjonen dannet fra individuelle lokaler som kan støtte det, men gjør det ikke sant.

3. Fradrag konkluderer med nødvendighet mens induksjon konkluderer med sannsynlighet.

4. Fradrag er grunnlaget for den vitenskapelige metoden mens induksjon ikke er.