Forskjell mellom klorofyll og kloroplast

Klorofyll vs Chloroplast

Fotosyntese er den lysdrevne reaksjonen som omdanner karbondioksid og vann til energirike sukkerarter. Fotosyntese initieres ved opptak av lysenergi ved klorofyllpigmenter. Chloroplast er stedet der fotosyntese foregår.

Kloroplast

Kloroplast er en organisk plastid-type. Disse finnes i planteceller og andre fotosyntetiske eukaryoter. Kloroplaster ligner noe på mitokondrier. Men forskjellen er at kloroplaster bare finnes i planter og i protister. Kloroplaster inneholder klorofyll, noe som gir et grønt fargeutseende til kloroplast. Endosymbiotisk teori antyder at kloroplaster utviklet seg fra en prokaryote (bakterier). I tillegg til klorofyler inneholder kloroplaster også karotenoider. Kloroplaster inneholder normalt 2 typer pigmenter. En type er klorofyll, som inkluderer klorofyll a og klorofyll b. karotenoider er av 2 typer. De er karotein og xantofyll. Kloroplaster er omgitt av en dobbel membran. En fargeløs region kalt stroma ligger i kloroplast. Væskefylte membranbundne sekker kalt thylakoider løper gjennom stroma. Disse består av skiveformede stabler kalt grana. Disse grana er sammenkoblet til hverandre av lameller. Thylakoider (lameller og grana) inneholder fotosyntetiske pigmenter. Stroma inneholder enzymer, sirkulært DNA, 70-ribosomer og fotosyntetiske produkter (sukker, stivelseskorn og lipiddråper). Fotosyntese innebærer to reaksjoner. De er lysreaksjonen og den mørke reaksjonen. Lysreaksjon finner sted i thylakoider (grana og lameller). Mørk reaksjon finner sted i stroma.

Klorofyll

Klorofyll er et grønt pigment. Den finnes i en rekke organismer, inkludert planter, alger og cyanobakterier. Klorofyll er en av de mest kritiske faktorene for fotosyntese. Klorofyll absorberer lys i de blå og røde områdene i det synlige spektret og reflekterer grønn fargen tilbake. Planter, alger og prokaryoter syntetiserer klorofyller. Det er mange typer klorofyller. Disse inkluderer klorofyll a, klorofyll b, klorofyll c og klorofyll d. Klorofyll a er den mest rikelige. Klorofyll a finnes i flere former som har rød absorpsjonstopp ved litt forskjellige bølgelengder. P700 i fotosystemet I og p680 i fotosystemet II er to eksempler. Klorofyll har et karakteristisk lysabsorptionsmønster (det absorberer hovedsakelig blått og rødt lys og reflekterer grønt lys). Klorofyllmolekylet har et hydrofilt hode og en hydrofob hale. Hydrofilt hode projiseres til utsiden av thylakoidmembranen. Hydrofobe halen projiseres til thylakoidmembranen.Lysfangende del av molekylet har ofte vekslende enkelt- og dobbeltbindinger. (Elektroner kan fritt migrere rundt molekylet). Disse bindingene inneholder elektroner som er i stand til å bli flyttet til høyere energinivåer ved å absorbere lys. Ringen har potensial til å gi energi til andre molekyler.

Hva er forskjellen mellom Chloroplast og Chlorophyll? • Kloroplast er en dobbeltmembranbundet plastid-type organel som inneholder tylakoider, stroma, sirkulære DNA, ribosomer og lipiddråper, mens klorofyllen bare er et molekyl. • Klorofyll er pigmentene som absorberer lysenergi, og klorofyler finnes i kloroplastene. • Klorofyler er molekylene som initierer fotosyntese ved å absorbere lysenergien, og kloroplaster er fotosyntese.