Forskjell mellom aktiv transport og tilrettelagt diffusjon

Aktiv transport vs tilrettelagt diffusjon

Tilrettelagt diffusjon er prosessen med transport av stoffer over en cellemembran med hjelp av bærer eller kanalproteiner. Det er en annen type bevegelse som kalles aktiv transport hvor molekyler blir transportert over plasmamembranen, og tar hjelp av bærerproteiner, men energi blir brukt i prosessen som skiller den fra enkel tilrettelagt diffusjon. Det er likheter i de to prosessene som forvirrer mange, og de kan ikke skille mellom de to. Denne artikkelen vil fremheve de to prosessene som gjør det enkelt for elevene å skille mellom de to prosessene med aktiv transport og forenklet diffusjon.

Det er to måter gjennom hvilke stoffer kan komme inn eller ut av en celle, og disse er kjent som passive og aktive måter. Blant passive måter er enkel diffusjon, forenklet diffusjon og osmose, mens aktive måter involverer bevegelse av atomer og molekyler. Vi vet alle om diffusjon og hvordan det tillater bevegelse av oppløsning fra steder med høyere konsentrasjon til steder med lavere konsentrasjon over en selektivt permeabel membran som ikke tillater passage av store molekyler. Tilrettelagt diffusjon er en type diffusjon som også kalles passiv transport. I en celle kan ikke polære molekyler og ladede ioner ikke diffundere enkelt over cellemembranen, og bare små ikke-polare molekyler som oksygen får passere gjennom plasmamembranen. Dette er hvor bærerproteiner kommer til nytte, oppfører seg som kryssmembrankanaler slik at polare molekyler kan bevege seg over cellemembranen. Proteinene regulerer også strømmen av ioner og polære molekyler som lukkes og åpnes med intervaller. Disse proteinene har sin egen form og tillater bare et enkelt molekyl eller nært beslektede molekyler å passere gjennom membran.

Hele prosessen med tilrettelagt diffusjon er passiv og krever ingen energi fra cellen. På den annen side er aktiv transport en form for transport av stoffer over en membran som krever energi som det er mot konsentrasjonsgradienten som er fra lavere til høyere konsentrasjon. Energien som kreves for aktiv transport kommer fra ATP som genereres gjennom en prosess som kalles respirasjon. Denne typen bevegelse er for akkumulering av molekyler som en celle trenger som glukose, aminosyrer og ioner. Opptak av glukose hos mennesker i tarm og mineraler (ioner) i rothårceller av planter er gode eksempler på aktiv transport.

Kort sagt: Forskjellen mellom aktiv transport og tilrettelagt diffusjon • Forenklet diffusjon, som er en slags passiv transport, krever ingen energi for molekylene til å bevege seg inn i eller ut av celle • Aktiv transport krever energi fra systemet for bevegelse av molekyler over cellemembranen • Store molekyler blir hjulpet i bevegelsen ved forenklet diffusjon av bærerproteiner • Energien for transport av molekyler i aktiv transport kommer fra ATP • Osmose og diffusjon er eksempler på passiv transport • Opptak av glukose i tarmene hos mennesker er et eksempel på aktiv transport • Aktiv transport foregår mot konsentrasjonsgradient av stoffet.